Author: U8uWJtZtIV

Degrowth-tanker begynner definitivt å få fotefeste i Norge, både i miljø- og alternativbevegelsen, men også i en del andre miljøer. Oslo Arkitekturtriennale 2019 skal definitivt ha en stor del av æren for dette. Ikke bare satte den tematikken på dagsordenen blant arkitekter, planleggere og folk innenfor bygg– og eiendomsbransjen, men den bidro også til å bringe begrepet og tilhørende debatter inn i norske medier. I etterkant av triennalen er begrepet også bragt inn i diskusjonen rundt riving av Y-blokka, og er nå til og med å finne i utkastet til ny læreplan for “Arkitektur og samfunn”!

Foruten arkitektene har kultur-Norge også begynt å plukke opp tematikken – ikke så overraskende egentlig, da kultursektoren selvfølgelig gjerne er tidlig ute med å plukke opp nye og alternative kulturstrømninger.

Innen akademia har et lite knippe forskere i mange år forsøkt å bringe degrowth-debatten inn i Norge, men har i stor grad møtt stengte dører. Det har rett og slett vært lite interesse for disse debattene. Men sakte men sikkert er disse dørene kanskje i ferd med å åpnes nå? I fjor ble temaet i alle fall tatt opp til diskusjon på flere norske universiteter, blant annet ved Senter for Utvikling og Miljø i Oslo og på Forskningsdagane i Stavanger. Også Rethinking Economics Norge diskuterte temaet på sin konferanse Rethinking Sustainability.

Norske miljøorganisasjoner har lenge vært nølende og skeptiske til å begi seg inn på vekstkritikk, især kritikk av vekstøkonomien. Den eneste norske miljøorganisasjonen som ser ut til å tørre å ta tak i både vekstproblematikken og det tilhørende økonomiske systemet er Spire. Organisasjonen har nylig satt igang kampanjen “Grønn overvekst” og publiserte tidligere i år rapporten “Hvorfor vi trenger et nytt økonomisk system” sammen med Attac, Latin-Amerikagruppene, Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom.

Vekstkritikk er imidlertid et tema som ellers diskuteres ganske heftig på Pan. Det blir (selvfølgelig) ofte en debatt mellom teknooptimister og grønn-veksttilhengere på den ene siden, og vekstkritikere på den andre (der vekstkritikerne ofte uttrykker mye degrowth-tankegods). Vi finner for øvrig igjen de samme skillelinjene i reaksjonene på Michael Moores nye film “Planet of the Humans“.

Alt dette har nok bidratt til at ordet “nedvekst” nå er å finne i Det Norske Akademis Ordbok sitt vokabular. Motvekstens kår står det imidlertid noe dårligere til med i Norge. Når ordet “degrowth” eller “nedvekst” tas i bruk, handler det ofte om de høye utslippene og om behovet for å redusere den vestlige verdens overforbruk. Skulle “degrowth” bety kun det, kunne man like så godt bare sagt “reduksjon”. Men Degrowth er først og fremst en motbevegelse for radikal samfunnsmessig endring! For å vært helt presis så betyr “degrowth” egentlig “avveksting”. Den opprinnelig tanken, da ordet først ble lansert i Frankrike på 1970-tallet, var nemlig å påpeke behovet for en endring bort fra de sidene, både ved vår kultur og vårt økonomisk system, som handler om “mer & fortere!”. Altså vi skal ikke bare ned i materielt forbruk, vi trenger også å endre vårt utsyn på livet, på samfunnet, på fellesskapet, på hva som er et godt liv, på hva som er mulig, og på vår egen deltakelse i å forme den verden vi lever i. Flere av disse temaene er reist av Pan – kanskje især artikkelen-serien om Arbeid – om enn ikke under temaet “motvekst”.

Så la oss slutte å bruke ordet nedvekst. La oss sette en strek over det: nedvekst. Sånn. Motvekst har den fordel at det både er provoserende, men også trigger nyskjerrigheten. Det er ikke helt klart hva det betyr, så folk spør: – Motvekst – hva er det? Dermed får man anledning til å forklare med litt flere ord og komme i dialog med folk om mange viktige tema. Og det skal man ikke kimse av.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) 2019 var det første store norske arrangementet som har fokusert på temaet Degrowth – oversatt i deres vokabular til “nedvekst”. Triennalen pågikk over to måneder og innehold en rekke aktiviteter, foredrag, utstillinger/installasjoner, forestillinger, m.m. Arkitekturtriennalen handlet selvfølgelig om nedvekst innenfor arkitekturen, men arkitektur ble definert i bred forstand og triennalen inkluderte også temaer som by- og stedsutvikling, arealplanlegging, nærmiljø, boformer, byggematerialer, gjenbruk, bærekraftig design, urbant landbruk, mobilitet og til og med drivkreftene i det økonomiske systemet. Selv om triennalen er over for denne gang, ligger det fortsatt mye spennende informasjon tilgjengelig på OAT sine hjemmesider, blant annet en oppsummerende video fra “festivalen”: http://oslotriennale.no/nyheter/video-tilbakeblikk-pa-apningshelgen-av-oslo-arkitekturtriennale-2019.

Og mens vi snakker om arkitektur-“iennaler”… Det er interessant å se at arkitekturbiennalen i Venezia 2020 har et tilstøtende tema som ramme. Venezia-biennalen regnes som verdens viktigste arkitekturutstilling, og skal i år handle om hvordan arkitekter kan skape nye fellesskap, formulert gjennom spørsmålet og konseptet How Will We Live Together?. Sentral i utstillingen til den nordiske paviljongen er det norske arkitektkontoret Helen & Hard, blant annet kjent for eksperimentelle byggeprosjekter med utstrakt bruk av tre som byggemateriale.